Båtførerprøven

12 LANTERNEFØRING

Anvendelse

Lanterner skal være tent fra solnegang til soloppgang når fartøyet er underveis. Figuren viser lanterneføringen for maskindrevne fartøy og seilfartøy. Legg merke til at når fartøyene ses fra siden, som illustrert i figurens venstre del, vil ikke lyset fra akterlanternen være synlig. Stråler fra akterlanternen er likevel tatt med for å vise at det også lyser herfra.

Fartøyet skal ikke vise andre lys som kan forveksles med lanterner, eller som kan gjøre lanternene utydelige.

Dersom det er nedsatt sikt, skal lanternene være tent også om dagen.

Godkjenning og plassering

Det er egne regeler for typegodkjenning av lanterner til bruk i de ulike båtstørrelser. Båteieren må forvisse seg om at båten har lanterner som er godkjent.

Det er også krav til hvordan lanternene skal installeres ombord. Disse bestemelsene er ganske omfattende, og må studeres nøye dersom en selv vil montere lanterner ombord i båten sin.

Lanternetyper

I regel 21, Definisjoner beskrives ulike lanternetyper: a) topplanterne (alltid kvit), b) sidelanterne (rød på babord, grønn på styrbord side), c) akterlanterne (alltid kvit). Hver lanternetype har sin lysvinkel. Alle har imidlertid minst en av sine begrensninger 22,5° aktenfor tvers. Dette er lett å huske, og ut fra denne vinkelen kan vi regne ut total lysvinkel for hver av lanternetypene:

a) topplanterne: 180° + 22,5° + 22,5° = 235°

b) sidelanterne: 90° + 22,5° = 112,5°

c) akterlanterne: 180° - 22,5° - 22,5° = 135°

SJØVEISREGLER:

Regel 21. Definisjoner

a) "Topplanterne" betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.

b) "Sidelanterner" betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på de respektive sider. På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.

c) "Akterlanterne" betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.

d) "Slepelanterne" betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den "akterlanterne" som er definert i punkt (c) i denne regel.

e) "Rundtlysende lanterne" betyr en lanterne som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader.

f) "Blinkende lanterne" betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmessige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

[Tilbake]

17 TOLKNING AV LANTERNESIGNALER, VANLIGE LANTERNER

I mørket ser vi ikke fartøyet, bare lanternene. Figur 17 og 18 skal gi øvelse i å tolke disse signalene, slik at en kan fastslå hva slags fartøytype det er tale om, og hvilken side som vender mot iaktakeren.

Forklaringer

Bilde 1
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett forfra.

Bilde 2
Maskindrevet fartøy over 50 meters lengde sett fra babord side.

Bilde 3
Kan ha tre betydninger:

alle typer fartøy sett fra akter
båt under 50 meters lengde som ligger for anker
båt under 7 meters lengde

Bilde 4
Seilbåt sett fra styrbord side.

Bilde 5
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett fra styrbord side.

Bilde 6
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett fra babord side.

Bilde 7
Maskindrevet fartøy over 50 meters lengde sett rett forfra.

Bilde 8
Fartøy over 50 meters lengde som ligger for anker.

Bilde 9
Seilbåt sett fra babord side.

[Tilbake]

31 FLYTENDE SJØMERKER: KARDINALMERKER

Disse merkene kalles også kompassmerker. Det er fire slike merker og de plasseres i hver sin hovedhimmelretning i forhold til faren. Nordmerket, for eksempel, plasseres nord for en grunne eller et område med urent farvann.

Nordmerket

Staken har spiss topp
Bøyene har to svarte trekanter med spissene opp som toppmerke
Fargen er svart oppe, gul nede
Dersom lyssignal, er fargen kvit, og lyskarakteren VQ eller Q (figur 36)
I kartet er merket markert med bokstavene BY

Østmerket

Staken har spiss topp
Bøyene har to svarte trekanter med spissene fra hverandre som toppmerke
Fargen er svart med gult magebelte
Dersom lyssignal er fargen kvit, og lyskarakteren VQ(3) 5s eller Q(3) 10s (figur 36)
I kartet er merket markert med bokstavene BYB

Sørmerket

Staken har flat topp
Bøyene har to svarte trekanter med spissene ned som toppmerke
Fargen er svart nede, gul oppe
Dersom lyssignal er fargen kvit, og lyskarakteren VQ(6) LFl 10s eller Q(6) LFl 15s (figur 36)
I kartet er merket markert med bokstavene YB

Vestmerket

Staken har flat topp
Bøyene har to svarte trekanter med spissene mot hverandre som toppmerke
Fargen er gul med svart magebelte
Dersom lyssignal er fargen kvit, og lyskarakteren VQ(9) 10s eller Q(9) 15 s (figur 36)
I kartet er merket markert med bokstavene YBY

[Tilbake]

44 NAVIGASJON: KRYSSPEILING 1

Betydningen av å være orientert i kartet

For at vi skal ha nytte av kart og kompass når vi er ute i båt, er det nødvendig å vite hvor vi er i kartet, dvs. kjenne vår posisjon. Nær land kan vi ofte greie å orientere oss ved hjelp av sjømerker og lett kjennelige landskapstrekk. Vi kan også, ved å følge med på kompasset, på klokken og på kartet, og ut fra kjennskap til båtens fart og anslått avdrift, beregne hvor på kartet vi er til enhver tid. Dette kalles å holde bestikk. Likevel vil vi ofte få bruk for å fastslå vår posisjon ved hjelp av krysspeiling.

Krysspeiling

Enkel peiling ble gjennomgått i figur 43. En slik peiling gir oss én stedlinje. Krysspeiling derimot, er å peile to objekter og dette gir oss to stedlinjer. Posisjonen vår må være der disse krysser hverandre.

Resultatet av krysspeilingen blir mer nøyaktig dess nærmere peileobjektene er, og dess rettere vinkel det er mellom retningene til dem.

Fisketur ved Flunes

La oss tenke oss av vi hører til i Holmavik (kartet øverst). Nå ligger vi og fisker med en liten motorbåt nordøst for Flunes. Det går en strøm i farvannet som får oss til å drive sørover. Fra vest kommer det en tåkebanke som vi ikke er tilstrekkelig oppmerksom på før vi plutselig oppdager at Flunes er skjult i tåken. Om kort tid vil den også ha nådd oss. På grunn av den sørlige strømmen har vi bare et omtrentlig inntrykk av hvor vi befinner oss. Innen tåken tar vekk sikten må vi få tatt en krysspeiling.

De to bildene nedenfor kartet viser hvordan det ser ut gjennom styrhusvinduet når vi heimer, først Kjeholmen, så Skogsvarden. Dette er to gode peileobjekter. Retningene til dem har tilnærmet 90º vinkel, de er lette å se og lette å identifisere på kartet. Etter at vi har notert kompasskursene, 22º mot Kjeholmen og 104º mot Skogsvarden, kan vi uten bekymring la tåken komme.

I ro og mak kan vi korrigere for deviasjon, finne magnetiske retninger og avsette stedlinjer ut fra peileobjektene. Deviasjonstabellen i figur 42 viser at for retningen mot Kjeholmen er deviasjonen 0º, mens retningen mot Skogsvarden har deviasjon - 1º, dvs. vestlig deviasjon. Magnetisk kurs mot Kjeholmen blir dermed også 22º mens den blir 104º - 1º = 103º mot Skogsvarden (ved vestlig deviasjon er magnetisk kurs mindre enn kompasskurs, se figur 41).

Bruk nå indre del av kompassrosen (figur 42) og parallellforskyv de to magnetiske retningen til de respektive peileobjektene. Trekk stedlinjene. Der disse krysser, befinner båten seg. Løsningen er vist på neste figur.

Når båtens posisjon er fastsatt kan vi, på kartet, streke opp kursen til Holmavik, lese av magnetisk kurs, korrigere for deviasjon og finne kompasskurs. Forutsatt at vind og strøm ikke påvirker kursen, vil vi kunne styre rett mot målet selv om tåken ligger tykk.

Men går vi i tåke, må vi huske å holde utkikk (lytte og se), ha tente lanterner og gi tåkesignal annet hvert minutt (figur 48).

[Tilbake]